I går kom jeg endelig hjem til India igjen etter en evig lang reise! Utrolig gøy å møte familien og vennene her i byen. Og denne gangen er jeg godt kjent med stedet og kulturen så ikke noe kultursjokk, heldigvis! Enda har det jo ikke skjedd så mye, men du skal få høre om reisen min, den var nemlig ikke bare smooth, men litt av en halleluja historie.
Lørdag morgen skulle jeg reise med SAS til Oslo for å kunne reise videre med et nytt flyselskap der. Jeg hadde pakket alt for mye sjokolade og 4 kilo ost, og var ganske sikker på at den ikke holdt standardvekten til SAS. Men videre fra Oslo kunne jeg ha dobbelt så mye vekt og derfor var jeg helt innstilt på å måtte betale mye for å få alle sjokoladene med. Så med 28 kilo stod jeg klar med lommeboka for å tømme den, men HALLELUJA! Dama bak skranken brydde seg ikke noe om det og jeg fikk beholde alle sjokoladene mine uten at jeg ble helt blakk.
Med alle sjokoladene sjekket inn på flyet fra Oslo skulle turen min fortsette alene til India. Familien skulle fly fra et annet sted i verden så at jeg kom meg på alle flyene er jo en grunn i seg selv til å si HALLELUJA. Med venting på verdens kjedeligste flyplass og ikke noe tv på begge fly, pluss et fullt glass cola i fanget, fikk jeg bønnesvar og sov de siste 3 timene av reisen til Delhi, HALLELUJA.
Før ble jeg hentet av en fyr med mitt navn mellom hendene på flyplassen, fant jeg ut at mitt Indiske telefonnummer var solgt til noen andre. Jeg var dermed alene i Delhi uten telefon i 24 timer, siden det ikke var wifi på flyplassen og jeg hadde sovet 6 timer de siste 2 dagene var jeg ganske lei meg og kjente tårene presse på. Heldigvis klarte jeg å presse igjen og komme meg til hotellet.
Søndag formiddag våknet jeg veldig takknemlig for at jeg hadde knekkebrød i kofferten, siden jeg ikke orket å gå ned å spise. Midt på dagen, da sola stod høyest, fikk jeg kledd meg og skulle komme meg ut for å shoppe vekk dagen. Av en eller annen grunn var stort sett sentrum stengt og ingen kunne kjøre meg til noe shoppingsenter, just my luck...sukk. Jeg gikk likevel, ja spaserte liksom, til sentrum for å se om jeg fant noe. På veien bort fant noen meg. Ikke bare noen, men en innpåsliten indisk student som forstyrret min fred og frykt. Han ville at jeg skulle snakke med han og fulgte dermed etter meg til sentrum. Etter litt om og men tok vi en riksha(sånn rar sykkel bil) til en butikk med indiske klær. Heldigvis for dumme meg viste det seg at han var ærlig og ikke noe farlig, HALLELUJA! Selv om han i bunn og grunn var grei orket jeg ikke dra på han, dermed dro jeg inn på Starbucks for å ha lunsj og etterlengtet kaffe. Der var det selvfølgelig veldig fullt, men jeg fant meg en ledig stol med den eneste andre kvinnelige turisten der inne. Så det var jo et lite halleluja bare det. Da jeg følte det var på tide å gå ut av skjulestedet mitt, gikk jeg ut og fikk svidd av litt penger i ren irritasjon før jeg dro til hotellet.
24.00 HALLELUJA!!! Da kom familien inn på hotellet og endelig var jeg ikke alene lengre. Vi reiste sammen resten av veien, først til noen venner hvor vi overnattet og så videre opp Himalaya neste morgen. Og på veien oppover ser vi noe som vi aldri hadde sett før så langt fra sentrum. For der, midt i fjellet, lå en liten kafé drevet av troende indere! HALLELUJA! Og ikke bare det, de kunne faktisk lage kaffe(ja, like god som hjemme), det er det ingen andre som kan her oppe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar