For noen uker siden gjorde jeg ett av mine beste innkjøp her i India, for uten om denimskjorta jeg kjøpte for 60 kr i dag, da jeg kjøpte meg en symaskin. Det å eie en symaskin er visst veldig rart siden jeg er hvit og har råd til å gå til skredderen hele tiden, men siden de ikke klarer å sy klærne slik at de passer min kropp er det bedre å gjøre det selv. Derfor har jeg sydd hele 0, ingen, drakter. Faktisk jeg har nesten ikke sydd i det hele tatt. For symaskinen min Taylor(Jeg vet skredder skrives med i) er nemlig veldig populær blant de yngre hvite, dermed er det ikke mye kvalitetstid med meg og min kjære.
Flere ganger de siste ukene har jeg vært å shoppet små stoffbiter som jeg vil la jentene leke med. Jeg har også snopt meg noen trådsneller, nåler og annet nødvendig når en skal sy. Eldstemann og jeg var å handlet stoffer slik at hun kunne sy seg sin egen kurti(tunikatoppene vi bruker) og jeg sy en garam kurti(ull topp) til henne. Avtalen var at etter prøveeksamensuka og før de nye bøkene kom skulle vi tilbringe tid med Taylor. Likevell var det midten som fikk prøve seg på Taylor først(huff det hørtes feil ut).
For noen dager siden var hun helt ute av seg på grunn av noe som hadde skjedd på skolen, men ville ikke si hva. Som lokkemiddel sa jeg at hvis hun fortalte meg det så skulle hun få sy. Og jeg holdt mitt ord, selv om hun egentlig hadde gjort noe skikkelig ille og ikke ville si det for hun var redd. Vi bestemte oss dermed for å lage putetrekk(kan jo ikke bli enklere enn det!). Vi målte, tegnet, satte nåler, klippet og sydde. Da trekket var ferdig var jenta så glad og fornøyd at alle tidligere hendelser var glemt(helt til foreldrene kom hjem) og hun skulle selvfølgelig sove med det nye trekket. Taylor og jeg var også veldig fornøyde med både resultatet og gleden jenta viste over egne evner.
Selv om vi begge var utrolig slitne valgte vi at neste dag skulle storesøster bruke tid med Taylor og meg.
Dag to etter at leksene var gjort fant vi frem stoffet til kurtien vi skulle lage, vi brettet det riktig fint og brukte en annen drakt som mal. Så tegnet vi, satte nåler og klippet akkurat som midten gjorde i går. Hun lærte å tre symaskinen både oppe og nede, og hun øvde seg på å sy en rett strek. Etter den korte opplæringen satte hun i gang. Det tok ikke så kort tid som da søstera sydde, men etter tre dager med nål, trå og saks fikk hun endelig ferdig drakten. Siden hun er utrolig stolt har alle viktige mennesker fått bilde eller sett i levende live. Og jenta, som er selvsikker nok fra før, er selverklært sy-mester.
Selv om det nå er litt seint å begynne, gleder jeg meg til det er min tur å bruke tid på min kjære Taylor. Det skal nok bli noen drakter på meg og.
Flere ganger de siste ukene har jeg vært å shoppet små stoffbiter som jeg vil la jentene leke med. Jeg har også snopt meg noen trådsneller, nåler og annet nødvendig når en skal sy. Eldstemann og jeg var å handlet stoffer slik at hun kunne sy seg sin egen kurti(tunikatoppene vi bruker) og jeg sy en garam kurti(ull topp) til henne. Avtalen var at etter prøveeksamensuka og før de nye bøkene kom skulle vi tilbringe tid med Taylor. Likevell var det midten som fikk prøve seg på Taylor først(huff det hørtes feil ut).
For noen dager siden var hun helt ute av seg på grunn av noe som hadde skjedd på skolen, men ville ikke si hva. Som lokkemiddel sa jeg at hvis hun fortalte meg det så skulle hun få sy. Og jeg holdt mitt ord, selv om hun egentlig hadde gjort noe skikkelig ille og ikke ville si det for hun var redd. Vi bestemte oss dermed for å lage putetrekk(kan jo ikke bli enklere enn det!). Vi målte, tegnet, satte nåler, klippet og sydde. Da trekket var ferdig var jenta så glad og fornøyd at alle tidligere hendelser var glemt(helt til foreldrene kom hjem) og hun skulle selvfølgelig sove med det nye trekket. Taylor og jeg var også veldig fornøyde med både resultatet og gleden jenta viste over egne evner.
Selv om vi begge var utrolig slitne valgte vi at neste dag skulle storesøster bruke tid med Taylor og meg.
Dag to etter at leksene var gjort fant vi frem stoffet til kurtien vi skulle lage, vi brettet det riktig fint og brukte en annen drakt som mal. Så tegnet vi, satte nåler og klippet akkurat som midten gjorde i går. Hun lærte å tre symaskinen både oppe og nede, og hun øvde seg på å sy en rett strek. Etter den korte opplæringen satte hun i gang. Det tok ikke så kort tid som da søstera sydde, men etter tre dager med nål, trå og saks fikk hun endelig ferdig drakten. Siden hun er utrolig stolt har alle viktige mennesker fått bilde eller sett i levende live. Og jenta, som er selvsikker nok fra før, er selverklært sy-mester.
 |
| For å beskytte denne vakre jentas identitet har jeg klippet bort øynene. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar