Men jeg vil jo…

Det er så mye jeg har lyst til! Jeg vil skrive om hva som har skjedd på skolen i dag, jeg vil skrive om alt annet, men hvordan skal jeg få tid til det?
Jeg vil lese alle bøkene jeg enda ikke har lest i bokhylla mi, og jeg vil lese i bibelen slik at jeg ikke henger igjen.
Jeg vil ringe alle vennene mine, mamma og pappa, alle helst, men det har jeg ikke tid til.
Jeg vil være sosial og nyte livet på Ansgar, bli kjent med alle de kule menneskene her.
Jeg vil hjelpe til i alle menighetne i byen etter hva de har behov for. Jeg vil, jeg har virkelig veldig lyst.
Jeg har ikke glemt alle der hjemme, det går ikke en dag uten at jeg tenker på dere. Jeg lengter ikke hjem, men jeg tenker på dere og skulle ofte ønske at jeg hadde hatt flere timer i ett døgn, bare for å ringe å snakke med dere. Bare for å si hei, og da tenker jeg ikke bare på mamma og pappa, de aller mest kanskje, men besteforeldre, familie og alle venner, dere som er veldig gode venner og dere som jeg kanskje ikke er så utrolig mye med. Skulle bare ønske jeg hadde bedre tid.

Jeg vet at jeg kan få tid til litt av alt, men da må jeg sette meg ned å planlegge litt hvordan jeg skal prioritere, men det har jeg jo ikke tid til. Det er utrolig deilig å vite at selv om jeg ikke har tid til alt så kan jeg hvile i Guds hender, bare ligge der og slappe av. Han har virkelig kontroll, selv om hode(og rommet) mitt er et kaos. Det er deilig å bare være til, bare være med selv sammen med Gud, jeg trenger ikke strekke meg etter noe, bare være meg selv og chille hos Gud.

Stor KLEM fra Edel-Merete!!

Meg rett og slett

På skolen i går ble vi bedre kjent som klasse. Alle skulle finne punkter om seg selv. Punkter om hendelser som var viktige, personer som betyr noe eller noe som har påvirket livet vårt. Vi skulle ha 5 punkter, men det var litt lite synes jeg. Jeg har jo så mye gøy å fortelle om meg selv. Her er mine 10 punkter:

                  Kefas                                                  SS
                                            Elin Dahl                                                       
Engelen min                                                                             Nattahistorier
                                                           Leukemi
             Bilder                                                     
                                                                                             Solstrand
                              Langs veien                      
                                                                        4

Ja, nå lurer du sikkert på hva dette betyr. Noen her kjenner meg jo og kan bare ta for seg punktene en og en, men her kommer forklaringen på Edel-Merete.

                 Kefas:
Jeg er eller var leder i et arbeid i menigheten jeg kommer fra. Det er en fredag i måneden hvor 7. klasse og oppover samles. Først har vi aktiviteter, som hobby, wii, guitar praise, dance praise, m.m. Så er der en møte del, med leker, sang og andakt. For meg så har Kefas vert med å forme den lederen jeg er i dag. Jeg jobbet bare i barnearbeid før jeg begynte der, og det å være leder for tenåringer og ungdommer former en på en helt pessiel måte.

                SS:
Er søndagsskolen min, eller det er jo ikke min, men det var der jeg begynte. Det aller første jeg var leder i var i søndagsskolen. Jeg begynte der da jeg begynte i 8. klasse. Søndagsskolen har vært en stor del av livet mitt.

               Elin Dahl:
Er mammaen min. Hun har alltid vært mitt idol. Når jeg ble stor skulle jeg bli mamma. Mamma har alltid jobbet mye innenfor barnearbeid og jeg beundrer hennes kunnskaper og erfaringer innen det. Hun er rett og slett mitt idol. Jeg er veldig takknemlig for alt hun har gjort for meg!

              Nattahistorier:
Helt i fra jeg var liten har mamma og pappa lest og bedt med meg før jeg sovnet. Da jeg ble litt større sluttet de litt gradvis, men pappa fortsatte veldig lenge. Og jeg er utrolig takknemlig for det, for det er de gangene hvor det bare var meg og pappa ikke 2 brødre som var i veien. Bare meg og min pappa.

             Langs veien:
Jeg er som sagt veldig aktiv i barnearbeid og har derfor vært leir prest 3 år nå. Det andre året jeg prekte der sammen med ei vennine. Talte vi over det å møte utfordringer og prøvelser langs livets veg. Vi lagde en film som beskrev ulike ting som vi kristne og mennesker generlt møter angs veien. Løsningen var alltid å søke Gud og be til ham. Noen uker etter leiren skjedde det at en av de gikk i feil rettning da han skulle hjem fra et arrangement for barn på sørlandet. Han ble veldig redd og husket det han hadde lært på leir og bad til Gud om at han måtte hjelpe han. Etter en stund kom en familie tilfeldigvis langs den samme veien og plukket han opp.  Foreldrene til gutten spurte hvor han hadde lært å be til Gud når han var i trøbbel hen. Og da svarte gutten at det hadde Marthe og de lært han på leir. Det var meg og vennina mi.

            Solstrand:
Det arrangementet vi var på da gutten gikk seg vil var på Solstrand. Det er en campingplass på sørlandet som jeg liker å kalle for mitt 3. hjem(jeg har jo huset mitt hjemme og menigheten i tilleg til dette hjemmet) På Solstrnd har jeg vært hver sommer siden jeg ble født, tror jeg. Et veldig viktig sted for meg.

            Engelen min:
Da jeg var liten og var på besøk hos besteforeldrene mine, likte vi å leke på et fjell bak grasjen til de. En dag da vi satt der, storebroren min, 2 søskenbarn og meg. Så skjedde det at jeg falt ned. Mellom garasjen og fjellet var det skarpe takplater som stakk opp, og dt var veldig farlig. Dette var en nydelig sommer dag med stor blå himmel, som vi sjeldent får på Karmøy. Da jeg falt så broren min ett lyn,eller en engel, har jeg blitt fortalt(husker jeg), som fløy ned etter meg. Da foreldrene  mine så ned, forventet de en skadet jente, men der lå jeg helt fint, mellom takplatene med bare noen skrammer på kroppen. Så jeg er sikker på at jeg har en engel som passer på meg.

            4:
Dette er en litt morsom historie om meg selv. Da jeg var 4 år, tror jeg tallet er ikke sikkert, men liten var jeg. Så altså da jeg var liten var jeg hos min tante. Og det var sikkert veldig gøy. Det som skjedde var det at jeg sa til henne at hun måtte skrive ned det jeg sa. Jeg tror det var en eller annen form for tale. Jeg vet ikke hva jeg sa bare det at det handlet om gutter og menn og familie. Hun har sagt at hun skal lese det i mitt bryllup.

           Leukemi:
Enda en histore fra min barndom, som mamma har fortalt. Da jeg var liten var jeg endel syk. Og en av de gangene jeg var syk, var det så ille at jeg ikke kunne gå eller spise. Jeg var tom for kraft og ingen forstod egentlig hva som var galt med meg. Vi gikk og tok blodprøver hos legen flere ganger. Jeg gikk på flere kurer for å bli frisk, men reagerte feil på testene og ble bare sykere. Når du får penicillin kur så skal den senke antallet av hviteblodlegemer som utvikler seg for fort, slik at de som er skikkelig utviklet kan virke bedre. Det som skjedde med meg var det at de bare steg, i stede for å synke. En dag da vi tok blodprøver hos legen, sa han til foreldrene mine at de skulle sende prøvene videre for det var en mulighet for at det var blodkreft. Da hadde jeg vært syk i over en måned, og mange hadde bed for meg. Dagen etter blodprøvene var jeg helt frisk, og jeg har aldri fått svar på blodprøvene. Jeg er helt sikker på at Gud helbredet meg, om det ikke var blodkreft så var jeg i alle fall veldig syk, og Gud helbredet meg.

            Bilder:
Den siste er bilder. Og det er så enkelt at jeg liker å tegne, male, ta og redigere bilder. Det gir meg noe å få lage et bilde til noen i mitt liv.

Det var meg rett og slett.

Stor klem fra Edel-Merete, et levende bevis på at Gud er allmektig.

Tør du ta en utfordring?

Den første uka på bibelskolen fløy bort. Og hva har du egentlig gjort? Har du gjort noe i det hele tatt? Spise, lese i bibelen, se på tv og sove, er det bare det jeg har gjort? Nei, selvfølgelig ikke! Jeg har nemlig vært på leir, bli kjent tur til Vegårshei. Du trodde kanskje at jeg var ferdig med leir siden sommeren er ferdig, neida, på bibelskole er livet anderledes. Der reiser vi på leir når vi vil, nesten, vi reiser i alle fall mer enn mange andre.

Jeg vet at mange av dere har vært på leir i sommer, som ledere eller som deltagere. De leirene hadde sikkert et tema, et tema som gikk igjen i talene. Ikke sant? Selvfølgelig hadde de det, taleren vil jo at du skal komme hjem med noe, noe som sitter skikkelig i hode. Det jeg ville si, var det at på den leiren jeg var på nå ikke hadde tema. Ikke noe mer enn det at vi skulle bli kjent, og det ble vi jo. Men det som var så kult var det at selv om det ikke var noe satt tema så var det et tema. Vi var 4 elever som hadde vitnesbyrd, ingenting var planlagt. Lærerne som prekte hadde ikke avtalt noe seg i mellom. Men vi ble alle utfordret til å ta utfordringer, til å gå på Gud, og stole på at han har kontrollen. Da jeg skulle ha vitnessbyrd tenkte jeg at det jeg skulle si kanskje var litt teit, men det passet perfekt. Gud hadde virkelig kontrolen over leiren. Flere av vitnesbyrdene som kom gikk og på det samme. Det var så utrolig stilig!

 

 

 

 

'

GUD ER STOR!!

 

Å btw, snakk om utfordringer! Lørdags morgen fikk jeg en telefon fra læreren min om at de trengte folk på søndagsskolen, og siden jeg var barnearbeider fra før spurte hun meg. Jeg sa jo selvfølgelig et høyt JA! Det var utrolig gøy 25 barn fra 1-6 klasse, og alle satt stille! Det er bra! Som sagt, Han er stor! For Han er ingenting umulig.

På fredag var jeg, Sunniva, Eivind og Yngvild på kutless konsert UTE i Kristiansand by, i regn! Sunniva var overbegreistret etter appellen og veldig glad for at hun gikk, selv om de hvite skoene ikke var hvite etterpå. Yngvild fikk vi omvendt til Kutless fan og Eivind, ja, det er jo Eivind da. Sunniva fikk også plekteret til den ene gitaristen, og for å si det slik, hun lever på det. Men altså det var en helt rå konsert!

 

 

 

 

 

Siri og de 12 disipplene

Gjennom nybygget på skolen høres latter. Det er utrolig god stemning. Disippel klassen sitter samlet rundt et bord og koser seg med mat. Like som Jesus disippler er det 12 elever som sitter sammen og spiser, og i enden av bordet sitter læreren deres, ikke Jesus, men Siri. Heldigvis var det ikke vårt siste måltid sammen, men vårt første. 12 elever, 12 disippler, 12 gira mennesker, gira på å gjøre noe for Gud og å lære ham å kjenne. Hadde du vært der, hadde du sett det. Hadde du vært der, hadde du følt det. Det året som Gud har lagt forran oss, det året Gud har planlagt i alle år.

Etter bare noen timer på skolen, blir vi sendt tilbake til hyblene våre. Dagen gikk alt for fort. Skulle ønske jeg kunne sitte på skolen litt lenger, bare noen timer mer. Det er selvfølgelig veldig gøy med fri og, jeg skal ikke klage, men du må være her for å forstå hvor gøy det er på denne skolen. Tilbake til hva som skjedde etter skolen. Jeg må bare få benytte meg av muligheten å skryte litt av karmøy jentene på skolen. Vi syklet nemlig til Sørlandssenteret, ikke det at det er så veldig langt, men det er bare oppover(nesten) Det vil si at turen hjem var fantastisk!

Og AndreasS om du leser bloggen, må jeg bare si: TUSEN TAKK for fantastisk god kringle vi fikk av deg under klassemøtet.

Klem, Edel-Merete

God Morgen solstråle!

Etter en herlig dusj før skolen smetter jeg ut døra og møter meg selv i speilet og smiler. Første dagen i uken, første skoledag. Følelsen av at jeg er på ferie henger enda igjen. Soverommet er nytt, tingene er mine, men jeg kjenner deg ikke igjen. Badet durer slik de gjør på hotell i syden, og du hører tydelig at andre dusjer. Det er som å bare være på ferie, hele kroppen forventer at den snart skal hjem.

På kjøkkenet møter jeg mange trøtte fjes, men alle med en utrolig god innstilling til den store dagen. Vi som en gang var små er nå blitt store, og vi skal ut i verden, uten mamma eller pappa.

   

Noen elever har venner på skolen, andre er blit kjent de siste kveldene på studenthjemmet. Det er så mange navn og inntrykk at jeg glemmer alt. Vi som deler kjøkken slår følge opp til skolen. Ikke en spessielt stor elevflokk, men det holder for meg.

Første time er bare info, så skal vi bli kjent med de andre lærerne, våre lærere. De vi skal knytte oss til for så å reise i fra. Heldigvis er min lærer den som tuller og tøyser med alt, utrolig deilig å møte et så happy fjes hver dag på skolen. Sommerfuglene roer seg litt, men forventingene til året stiger.

Etter at skoledagen er over vet jeg at dette kommer til å bli et av de beste årene i mitt liv. Dette året kommer til å gå alt for fort og kommer til å være det året jeg savner resten av livet.

Stor klem til dere hjemme, og den som leser.

Edel-Merete

Siste innspurt…litt sent

Kjendis i avsen ble jeg mer enn en gang, alle 4 gangene kom bilder som jeg tok i avisen. Og jeg er veldig stolt over meg selv. Siden skolen er over og avsien veldig sein, har jeg ikke fått lagt bildene ut enda, men bedre sent enn aldri.

VÅRENS TRENDER:

 

Under kategorien vårens trender skulle vi velge modell og utseende til modellen. Klærne skulle jo være innenfor motebilde, altså det som vi mente var mote.
Min modell er minstemann i huset broderen på 14. Han har på seg helt nye klær, og sko som kresjer helt! Bilde er tatt rett borte i marka der hvor jeg bor. 
Er utrolig fornøyd med bildene, og synes han var veldig stilig rett og slett.

Fikk tatt flere gode bilder av minsten.

KARMØY I FARGER:

 

Karmøy i farger var den siste oppgaven. Bilde skulle inneholde noe som vi forbandt med Karmøy. Det måtte ikke være en farge, men kunne rett og slett være det som vi så på som et kjennetegn med Karmøy. Da tok jeg jo selvfølgelig turen rett ned på kaien. Tenkte jeg skulle ta bilder av noen blåser der nede, men heldigvis hadde jeg harelabben i baklommen og fant dette utrolig stilige, rustne ankeret. Jeg måtte jo flytte litt på det og tilføre litt tau, men jeg ble veldig fornøyd med motivet og det tror jeg avsien ble og.

 

Så der ser du, jeg fikk bli kjendis. Kanskje ikke sånn super kjent en, men avisen er kanskje det første steget. Prøv å følg med litt i media, så kanskje en dag er jeg der.