På skolen i går ble vi bedre kjent som klasse. Alle skulle finne punkter om seg selv. Punkter om hendelser som var viktige, personer som betyr noe eller noe som har påvirket livet vårt. Vi skulle ha 5 punkter, men det var litt lite synes jeg. Jeg har jo så mye gøy å fortelle om meg selv. Her er mine 10 punkter:
Kefas SS
Elin Dahl
Engelen min Nattahistorier
Leukemi
Bilder
Solstrand
Langs veien
4
Ja, nå lurer du sikkert på hva dette betyr. Noen her kjenner meg jo og kan bare ta for seg punktene en og en, men her kommer forklaringen på Edel-Merete.
Kefas:
Jeg er eller var leder i et arbeid i menigheten jeg kommer fra. Det er en fredag i måneden hvor 7. klasse og oppover samles. Først har vi aktiviteter, som hobby, wii, guitar praise, dance praise, m.m. Så er der en møte del, med leker, sang og andakt. For meg så har Kefas vert med å forme den lederen jeg er i dag. Jeg jobbet bare i barnearbeid før jeg begynte der, og det å være leder for tenåringer og ungdommer former en på en helt pessiel måte.
SS:
Er søndagsskolen min, eller det er jo ikke min, men det var der jeg begynte. Det aller første jeg var leder i var i søndagsskolen. Jeg begynte der da jeg begynte i 8. klasse. Søndagsskolen har vært en stor del av livet mitt.
Elin Dahl:
Er mammaen min. Hun har alltid vært mitt idol. Når jeg ble stor skulle jeg bli mamma. Mamma har alltid jobbet mye innenfor barnearbeid og jeg beundrer hennes kunnskaper og erfaringer innen det. Hun er rett og slett mitt idol. Jeg er veldig takknemlig for alt hun har gjort for meg!
Nattahistorier:
Helt i fra jeg var liten har mamma og pappa lest og bedt med meg før jeg sovnet. Da jeg ble litt større sluttet de litt gradvis, men pappa fortsatte veldig lenge. Og jeg er utrolig takknemlig for det, for det er de gangene hvor det bare var meg og pappa ikke 2 brødre som var i veien. Bare meg og min pappa.
Langs veien:
Jeg er som sagt veldig aktiv i barnearbeid og har derfor vært leir prest 3 år nå. Det andre året jeg prekte der sammen med ei vennine. Talte vi over det å møte utfordringer og prøvelser langs livets veg. Vi lagde en film som beskrev ulike ting som vi kristne og mennesker generlt møter angs veien. Løsningen var alltid å søke Gud og be til ham. Noen uker etter leiren skjedde det at en av de gikk i feil rettning da han skulle hjem fra et arrangement for barn på sørlandet. Han ble veldig redd og husket det han hadde lært på leir og bad til Gud om at han måtte hjelpe han. Etter en stund kom en familie tilfeldigvis langs den samme veien og plukket han opp. Foreldrene til gutten spurte hvor han hadde lært å be til Gud når han var i trøbbel hen. Og da svarte gutten at det hadde Marthe og de lært han på leir. Det var meg og vennina mi.
Solstrand:
Det arrangementet vi var på da gutten gikk seg vil var på Solstrand. Det er en campingplass på sørlandet som jeg liker å kalle for mitt 3. hjem(jeg har jo huset mitt hjemme og menigheten i tilleg til dette hjemmet) På Solstrnd har jeg vært hver sommer siden jeg ble født, tror jeg. Et veldig viktig sted for meg.
Engelen min:
Da jeg var liten og var på besøk hos besteforeldrene mine, likte vi å leke på et fjell bak grasjen til de. En dag da vi satt der, storebroren min, 2 søskenbarn og meg. Så skjedde det at jeg falt ned. Mellom garasjen og fjellet var det skarpe takplater som stakk opp, og dt var veldig farlig. Dette var en nydelig sommer dag med stor blå himmel, som vi sjeldent får på Karmøy. Da jeg falt så broren min ett lyn,eller en engel, har jeg blitt fortalt(husker jeg), som fløy ned etter meg. Da foreldrene mine så ned, forventet de en skadet jente, men der lå jeg helt fint, mellom takplatene med bare noen skrammer på kroppen. Så jeg er sikker på at jeg har en engel som passer på meg.
4:
Dette er en litt morsom historie om meg selv. Da jeg var 4 år, tror jeg tallet er ikke sikkert, men liten var jeg. Så altså da jeg var liten var jeg hos min tante. Og det var sikkert veldig gøy. Det som skjedde var det at jeg sa til henne at hun måtte skrive ned det jeg sa. Jeg tror det var en eller annen form for tale. Jeg vet ikke hva jeg sa bare det at det handlet om gutter og menn og familie. Hun har sagt at hun skal lese det i mitt bryllup.
Leukemi:
Enda en histore fra min barndom, som mamma har fortalt. Da jeg var liten var jeg endel syk. Og en av de gangene jeg var syk, var det så ille at jeg ikke kunne gå eller spise. Jeg var tom for kraft og ingen forstod egentlig hva som var galt med meg. Vi gikk og tok blodprøver hos legen flere ganger. Jeg gikk på flere kurer for å bli frisk, men reagerte feil på testene og ble bare sykere. Når du får penicillin kur så skal den senke antallet av hviteblodlegemer som utvikler seg for fort, slik at de som er skikkelig utviklet kan virke bedre. Det som skjedde med meg var det at de bare steg, i stede for å synke. En dag da vi tok blodprøver hos legen, sa han til foreldrene mine at de skulle sende prøvene videre for det var en mulighet for at det var blodkreft. Da hadde jeg vært syk i over en måned, og mange hadde bed for meg. Dagen etter blodprøvene var jeg helt frisk, og jeg har aldri fått svar på blodprøvene. Jeg er helt sikker på at Gud helbredet meg, om det ikke var blodkreft så var jeg i alle fall veldig syk, og Gud helbredet meg.
Bilder:
Den siste er bilder. Og det er så enkelt at jeg liker å tegne, male, ta og redigere bilder. Det gir meg noe å få lage et bilde til noen i mitt liv.
Det var meg rett og slett.
Stor klem fra Edel-Merete, et levende bevis på at Gud er allmektig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar