Men jeg vil jo…

Det er så mye jeg har lyst til! Jeg vil skrive om hva som har skjedd på skolen i dag, jeg vil skrive om alt annet, men hvordan skal jeg få tid til det?
Jeg vil lese alle bøkene jeg enda ikke har lest i bokhylla mi, og jeg vil lese i bibelen slik at jeg ikke henger igjen.
Jeg vil ringe alle vennene mine, mamma og pappa, alle helst, men det har jeg ikke tid til.
Jeg vil være sosial og nyte livet på Ansgar, bli kjent med alle de kule menneskene her.
Jeg vil hjelpe til i alle menighetne i byen etter hva de har behov for. Jeg vil, jeg har virkelig veldig lyst.
Jeg har ikke glemt alle der hjemme, det går ikke en dag uten at jeg tenker på dere. Jeg lengter ikke hjem, men jeg tenker på dere og skulle ofte ønske at jeg hadde hatt flere timer i ett døgn, bare for å ringe å snakke med dere. Bare for å si hei, og da tenker jeg ikke bare på mamma og pappa, de aller mest kanskje, men besteforeldre, familie og alle venner, dere som er veldig gode venner og dere som jeg kanskje ikke er så utrolig mye med. Skulle bare ønske jeg hadde bedre tid.

Jeg vet at jeg kan få tid til litt av alt, men da må jeg sette meg ned å planlegge litt hvordan jeg skal prioritere, men det har jeg jo ikke tid til. Det er utrolig deilig å vite at selv om jeg ikke har tid til alt så kan jeg hvile i Guds hender, bare ligge der og slappe av. Han har virkelig kontroll, selv om hode(og rommet) mitt er et kaos. Det er deilig å bare være til, bare være med selv sammen med Gud, jeg trenger ikke strekke meg etter noe, bare være meg selv og chille hos Gud.

Stor KLEM fra Edel-Merete!!