Happily ever after...

I januar var jeg i bryllup til storebroren min, tror ikke jeg har sagt noe om det her på den veldig aktive bloggen min.

Det er bare så utrolig gøy med bryllup! Se brudekjolen, maten, pynte seg skikkelig, alt er bare så gøy! Og denne gangen var det enda bedre, for jeg var en del av det. Tenk storebroren min er gift! Han er bare to år eldre enn meg! Det er veldig rart og kjempe gøy på en gang. Pluss at nå har jeg endelig fått en storesøster, det er gøy det!

Så dette er min nye familie; far, mor, svigersøster & storebror, mamma, pappa, farmor, farfar, meg og lillebror. For en herlig jeng vi er!

Her er mitt bidrag på gavebordet. Ikke det at det noen gang stod på gavebordet, for jeg malte det noen dager etter bryllupet, men det er en gave uansett.

Hva synes du? (alltid greit med litt konstruktiv kritikk)

Bilde er grunnet med det som står i 1. kor 13. 4-8a.

Helt utslitt!

I helgen var AGC på lokalturne. Vi sang i Vennesla og 2 steder i Grimstad. Det var helt utrolig gøy!

Gidder rgrntlig ikke blogge om det. Tenkte bare jeg skulle legge ut noen bilder slik at dere får se det fantastiske koret vårt.

Den første konserten i Grimstad, vi er ca hele koret her, men ikke helt. Det var ganske tidlig på morgenen så noen orket ikke.

Dette var den siste konserten i Grimstad. Her sang vi noen sanger med Grimstad soul children. Det var veldig gøy!

Etter helgen har jeg egentlig ikke orket noe. Er helt tom for energi og stemmebåndet er skikkelig sliten.

Og jeg kan ikke blogge kjedelige ting jeg gjør! Tenkte bare at dere skulle få et lite innblikk.



Nyte livet!

I dag hadde vi fri fra skolen, og hva gjør man da? Jo, da koser en seg skikkelig. Sove lenge, bruke uendelig lang tid på badet, sitte ut vinduet og lese bibelen, høre på masse høy musikk, ikke spise frokost før klokka 14.00. Det er å nyte livet!

Det er nettopp det jeg har gjort i dag. Nå sitter jeg med ansiktsmaske på og nyter frokosten min, som består av frukt og bær med vaniljesaus.

God oppdatering fra Kristiansand!

Kall eller ikke kall, det er spørsmålet.

De som kjenner meg vet at jeg har et ganske tydelig kall til å jobbe med barn. Hvis det ikke er et kall så er det i alle fall et brennende ønske. Og jeg tviler ikke det grann på at Gud har lagt det i meg. At Gud gav meg det ønske og de evnene jeg har til det.

Det er en ting med dette kallet som er veldig tydelig, men hva med kall som er litt mer usikkre? Kan et kall være usikkert? Kan en til og med være litt redd når det kommer til kall?

Det er ganske skummelt å kalle noe for et kall. Tenk om det er feil. Hva om det bare var noe du fant på helt selv. I faget bønn på skolen, leste vi om kall i dag. Vi fikk blant annet en check liste på hva som var viktig å sjekke før du sa sikkert at det var et kall, eller at du følte deg kalt. Vi leste mange ting, men 3 hoved punkter:

1. Stemmer det med bibelen?(hvis det kresjer med bibelen så er det ikke et kall fra Gud)

2.  Passer det til dine talenter?( hvis du strøk i mattematikk så ville jeg være litt skeptisk til å være regnskapsfører. Det tror jeg ikke er et kall fra Gud(((bare i svært få unntak))))

3. Får du veldig mange frynsegoder?(hvis det du er kallt til har mye penger, bedre boforhold er det veldig lov å stille seg spørsmålet om dette er fra Gud eller om det er noe du har lyst på)

Ok, ikke ta meg for seriøst, jeg har bare lest boken. Synes selv at det var veldig gode spørsmål å stille seg.

Noen av dere har sikkert fått med seg at jeg var i Colombia i november. Det kan du lese om her på bloggen. Uansett så hadde jeg det veldig gøy! Vi opplevde så utrolig mye!

Når jeg var der, og nå i ettertid, tenker jeg endel på Colombia. Det er som om noe sitter igjen og jeg får det ikke ut. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg vil tilbake! Jeg vil tilbake, og være der lenger enn 2 uker! Føler på en måte at det kan være et kall, i alle fall en form for. Det er utrolig skummelt å si at det er det. Tenk om det bare er noe jeg vil eller noe jeg tenker på? Men hvis dette er et kall så er jeg i alle fall klar! Håper virkelig alt ordner seg slik at det går.

Du får lov til å være med å be over det hvis du vil.

Uendelig, urokkelig og ufattelig!

Har du noen gang tenkt på hvor forskjellige vi er som mennesker? Vi er forskjellige fra ytterst til inderst. Ingen av oss ser like ut, og ingen av oss tenker helt likt. Til og med eneggede tvillinger er ulike.

Ikke bare er vi forskjellige fra hverandre, men vi er forskjellig fra oss selv. Høres ganske rart ut, men vi begynner alltid et sted. Vi er ikke like som det vi var for ett år siden. Utseende har forandret seg og meninger og holdninger har forandret seg. Noe har forandret seg fordi vi ville det og andre ting ikke. Som feks at vi farger håret mer og mer. Når du er ung for å få en ny farge. Når du er gammel, for å skjule den forandringen som har skjedd. Vi forandrer oss hele tiden. Hvert sekund skjer en forandring, en forandring som kanskje ikke er merkbar før etter en lengre tid. Allikevell så skjer en liten forandring hele tiden.

Høsten i fjor hadde jeg en andakt på skolen. Jeg brukte hviskeleken som et eksempel. Jeg sa ett veldig vanskelig ord, et ord som jeg viste kom til å forandre seg. Selvfølgelig da ordet kom i den andre enden så var det noe helt annet en utgangspunktet. Vi er på en måte som det ordet. Vi ble skapt en dag, og gjennom hele livet forandrer vi oss. Det er ikke alltid at vi ender opp som det vi trodde vi skulle bli, eller det vi ønsket. Uansett så forandrer vi oss.

På søndagsskolen i dag spurte jeg barna om de viste om noe som aldri forandret seg. Jeg fikk mange svar, noen bedre enn andre. Ei lita jente mente at bilder ikke forandrer seg. Ei sa at fargene forandrer seg ikke. Fikk egentlig skikkelig black out nå så husker ikke flere, men det kom ganske mange. Etter å ha snakket en stund kom vi frem til at de forslagene de hadde forandret seg faktisk, men en luring nedi det ene hjørnet hadde et lurt svar: Jesus. Jesus. eller Gud om du vil, forandrer seg aldri. Han er, han var og han kommer alltid til å være. Altså han er evig, da vil jeg ikke tro at han blir eldre eller yngre, så slik forandrer han seg i allefall ikke. Siden Gud ikke forandrer seg så betyr jo det at alt han gjorde før kan han gjøre i dag. Har du hørt historien om når Jesus stilte stormen? For ikke veldig lenge siden hørte jeg en ny historie om å stille stormer, og da snakker jeg ikke om stormer i livet, men stormer på havet. Det var en mann her på sørlandet som var ute og jobbet på en øy, og imens han var der blåste det skikkelig opp. Denne mannen hadde ikke noe stor båt, ikke stor i det hele tatt! Han rodde nemlig over i en liten robåt. Sjøen var så stor at mannen vurderte å bare bli igjen på øya. Han ba til Gud om hva han skulle gjøre. Etter en stund fikk han det for seg at han skulle ro over. Han så på bølgene, tvilende, hadde egentlig ikke så veldig lyst, men fikk ikke fred for å bli igjen. Han satte seg i båten, og i det han grep årene skjedde det utrolige. Rundt han ble vannet stille. Det var fortsatt store bølger på sjøen, men i en fin sirkel rundt båten, var vannet stille. Mannen rodde pent over uten at han kjente noe til stormen på utsiden. Gud er den samme i dag som han var den gangen.

Det aller beste med Gud er at kjærligheten han har til oss aldri forandrer seg. Han elsker oss like høyt uansett! Samme hva som skjer og samme hvor mye vi forandrer oss så elsker han oss.

Han elsker deg!

Det forandrer seg aldri. Han elsker naboen din, selv om du kanskje ikke gjør det alltid. Hans kjærlighet til menneskene er så stor og urokkelig at vi ikke kan skjønne det. Selv om en kanskje føler at en har sviktet Gud, sviktet venner, så elsker han deg! Han kan bli skuffet, sur og lei, men han elsker deg ikke mindre. Tenk på det neste gang du hakker på deg selv. Hans kjærlighet er uendelig, urokkelig og ufattelig!

Javell...

Utrolig lite oppdatering på denne siden i det siste! For et sløvt menneske jeg er, men det er i grunnen ganske greit. Jeg synes det er greit å være sløv når det gjelder blogging.
Tenkte jeg bare skulle oppdatere dere som stikker hode innom her, for å se hvordan barnebarnet, dattera, kusinen, niesen og venninnen deres har det.

Jeg har det bra. Ok, that's it. Hade godt!

Neida dere skal få mer en dette.
For dere som lurer så har jeg for øyeblikket facebook pause, noe som gjør at jeg for tiden er veldig godt oppdatert når det gjelder hva som står i vg. Det er jo veldig greit det, får alltid klager på at jeg aldri følger med uansett. Kommer til å være vedig oppdatert og flink i februar, for det er da jeg har facebook pause. Begynte i januar og skal holde ut en måned. Det er veldig lenge, men det treng med litt faste fra det som tar opp tiden innimellom.
På Ansgar har jeg det veldig bra! Leser bibelen mye, klarte faktisk å lese meg inn igjen i dag. Har hatt noen uker før jul som var sløve og ikke leste. Men i dag er jeg akkuratt der jeg skal være i leseplanen, så nå er det bare å holde det slik. Det har blitt endel intensiv lesing for å komme inn i planen igjen, men med litt vilje så gikk det jammen meg.
Liker egentlig ikke å skrive hva som skjer og hva jeg gjør. Da blir bloggen så bloggete, det er ikke gøy. Men tenker på alle dere som vil vite litt hva den lille karmøyjenta gjør i år så skal jeg skrive alikevell.
Jeg har nettopp vert på team tur til Lista. Det var veldig gøy og lærerikt. Vi var med i menighetsarbeid og vi hadde skoleandakter. Vi var på besøk hoss ledere i menigheten. Menigheten vi var på var foresten Misjonshuset på Lista. En liten, men veldig fin menighet! Mange bra mennesker og utrolig bra arbeid! En erfaring verd å ta med seg gjennom livet!

For dere karmøy folk som sikkert ikke har snø lenger, så er det fortsatt masse is og snø her. Den siste uka har det blitt mildere og regnet noe så nå minker det gradvis, og vi begynner sakte men sikkert å se frem til vår og varme her på sørlandet.

Nå er skolesøking og planlegging for neste år på programmet, og alle lurer på hva som skjer. Hvor vi skal reise, hvem som kan flytte sammen. Hvem du ser for siste gang på en laaang tid. Jeg er vel en av de som har planer for å forsvinne for en lang tid. Etter at jeg var i Colombia har jeg fått øynene opp får å ta et år i utlandet og holder nå på å søke meg ut i en slags tjeneste. Det hadde vert utrolig gøy! Og til mine usynlge, eventuellt passive lesere, hva synes dere om et år i utlandet? Et år til å tjene Gud  et annet land?