A piece of me…

Jeg er et eneste stort puslespill. Jeg er delt opp i mange små biter. Når du spusler meg sammen ser du hele livet mitt. Alle opplevelsene mine. Tankene mine. Følelsene jeg har kjent.

Noen av brikkene er blanke. Jeg er ikke ferdig enda vet du. Litt vanskelig å pusle fremtiden, det er jo bare fortiden jeg vet hvordan var.

Du kommer aldri til å finne alle brikkene i puslespille mitt. Noen mangler. Noen steder i livet er det noen som har tatt med seg en brikke eller to å gått. Det er bare jeg som vet hva som skulle være der.

Noen av brikkene som mangler har jeg kastet bort. Det er jo ikke alt jeg vil at skal være der.

Andre brikker er det kanskje du som har. Kanskje du var en viktig person i mitt liv, så forsvant du. Plutselig var du borte, eller ikke lenger den personen. Vet du at du hadde en brikke i lomma di da du gikk? Du kommer alltid til å ha den. Jeg har en fra deg også. Savner du brikken din? Merker du at den er borte? Jeg savner min av og til. Av og til skulle jeg ønske du aldri hadde tatt den med deg. At du aldri var en del av mitt liv. At du bare var som alle andre, at du ikke kom så nær at du kunne plukke opp biten. Jeg kommer aldri til å bli hel igjen. For biten av meg den har du. Kanskje det er like greit. Det var jo gøy da. Vi hadde det jo bra sammen en stund. Av og til vil jeg at du skal snu og komme tilbake. Tilbake til meg, men det vil du sikket aldri. Da får du i alle fall ikke flere brikker.

Mangler du mange brikker i bilde ditt? Vet du hvem som har de?