Hørt om mennesker som faster? Har du tenkt at det ikke var noe du ville gjort? Tenk å gå uten mat da? Å for hva? Tvangs sulting? Jeg har tenkt slik, men fikk ett litt nytt bilde på det da jeg leste i Siestaen min i går.
I går kveld leste jeg noe om da Jesus fastet. Han fastet i 40 dager og 40 netter, ikke prøv det for det er ikke mulig for mennesker, men etter 40 døgn ble han sulten.
Og etter de 40 døgnene så kom djevelen å fristet han.
Poenget mitt er ikke at om vi går uten Gud lenge så blir vi sultne på han, vi gjør jo det også, men poenget er noe annet.
For Jesus fastet i ørkenen, når kristne faster skal det være for å knytte seg enda sterkere opp mot Gud. Så Jesus var med Gud hele tiden! Han brukte tiden på å være med Gud, bare de to skulle henge sammen. Det hadde djevelen et stort problem med, derfor fristet djevelen Jesus for å rive han fra Gud.
For om jeg stoler på Gud og gjør hans vilje, om jeg gjør meg avhengig av han, så er det ikke noe annet djevelen vil en å ta meg bort i fra den tryggheten som jeg har hos Gud. Så når jeg kommer tettere til Gud, så prøver djevelen å rive meg enda mer i fra Gud.
Derfor er det viktig at når jeg setter meg på fanget til Gud og gjør meg avhengig av han så må jeg være på vakt. For det kan være at noen hvisker stygge ting i ørene mine slik at jeg kanskje reiser meg å går bort i fra det trygge fanget.
Som i bilde mitt for eksempel, jeg er Guds barn og Far og datter leker jo sammen. Så når Gud kaster meg opp for å gjøre meg glad, er det enda enklere for Djevelen å komme innpå og lure meg. Da tror jeg kanskje at Gud er langt borte, for jeg glemmer at vi leker sammen å at jeg snart lander trygt i Guds hender igjen. Jeg må bare se nedover se der hvor Gud står å venter på at jeg skal komme. For han står rett under meg for å ta imot meg igjen, etter at han kastet meg opp. Gud høres kanskje litt rar ut siden han kaster meg opp, men han er ikke stygg med meg på noen måte, han vil bare gi meg frihet til å være meg, ikke styre meg på noen måte.
hmmmm =)
SvarSlett