Kald på beina?

På søndag etter jobben, da jeg ventet på bussen hjem, overhørte jeg en samtale mellom en veldig rar mann(som alltid tar bussen) og en yngre gutt (som desperat prøvde å komme seg ut av samtalen).
Det var en veldig rar samtale, men den utrolig rare mannen hadde et poeng, han viste det ikke selv, men det var utrolig bra egentlig.

Den rare mannen snakket om at han hadde vært så kald på føttene her en dag, det var jo så utrolig kaldt. Så etter at han hadde vært kald i noen dager fant han noe nye tykkere sko hjemme. Og da han fikk de på hadde han aldri blitt kald på tærne igjen. Nå syntes han at snøen var vakker og at livet bare var godt. Selvfølgelig så lurte han jo på om gutten frøs på beina, eller på fingrene av den del, han hadde jo ikke votter. Når gutten ganske fortvilet(for han ikke ble ferdig å snakke)svarte at han var litt kald.(Noe som ikke hjalp, nå kunne jo den rare mannen bare snakke mer) Uansett så anbefalte den utrolig rare mannen at gutten skulle finne seg noen gode sko.

Ja, altså jeg vet at det var en rar samtale, men hør på det vitnesbyrde da! Hvis du bare legger inn de rette ordene.

Den kristne mannen snakket om at livet hadde vært så tomt, ikke det at han ikke hadde gjort noe, men følte bare at det var tomt. Så etter at han hadde vært tom i mange år fant han en ny mening med livet. Og da han tok imot Jesus som sin frelser så ble livet hans fylt med mening. Nå syntes han at det var mening med livet og det han gjorde gav mening. Selvfølgelig så lurte han jo på om gutten hadde Jesus som sin frelser. Når gutten ganske fortvilet(for han ikke ble ferdig å snakke)svarte at han ikke hadde det.(Noe som ikke hjalp, nå kunne jo den rare mannen bare snakke mer) Uansett så anbefalte den utrolig rare mannen at gutten skulle ta imot Jesus som sin frelser.

Utrolig tøft sant. Da den utrolig rare mannen snakket så bare hørte jeg Jesus mellom linjene. Dette var jo et utrolig bra vitnesbyrd. Sykt kult om vi som kristne kunne hatt den frimodigheten! Bare tanken gir meg sommerfugler i magen, ikke det at jeg våger for jeg er så beskjeden og redd for hva andre tenker, men tenk om jeg hadde turt å gjort det da? For ett mega kick!