*Blush*

Er ikke jeg bare kjempe heldig?!

Roser på døra er ikke hverdagskost her i hus. Så da dørklokka ringte og mamma åpnet...regner jeg med at gapet var stort, jeg kan jo ikke vite helt sikkert siden jeg var på skolen, men jeg tror hun var ganske overasket. Da mitt navn stod på blomstene ble hun enda mer overasket. Hvem kjøper blomster til Edel-Merete, mammas lille engel?

Så under middagen, som de hadde før jeg kom hjem fra skolen, var nok spørsmålet oppe flere ganger. Hvem er denne gutten?

Min yngre bror hadde nok en anelse, det hadde vel de andre også, men tror han var ganske sikker. For han lurte ikke på hvem det var i fra, men om vi var kjerester. Men nei det er vi ikke.

Mamma og pappa var kjempe spente å skulle lese på kortet å hele pakka. Det var jo ikke sikkert at det var fra den gutten, men kanskje fra en annen. Svaret fant de ikke på kortet, for "klompen" hvem er det?

Utrolig morro når familien blir snudd litt på hode, som i dag.

"klompen" var jo ikke helt fornøyd da, for det skulle jo bare være en rose! Men noe skjedde så da ble det tre.

"klompen":

Tenk så sur jeg var, bare for du ikke ville si det. Å så spennende det var å gå å vente på hemmeligheten. Jeg kunne jo slappet helt av hadde jeg vist at det var roser, men siden det var en hemmelighet har jeg gått på nåler siden du sa det.

Så rød jeg ble da jeg så rosene å skjønte at de var fra deg.

Tusen takk! Du er helskjønn!