Dagbok

Ok...jeg gir etter for skrivekløa. Nå skal det skrives blogg. Jeg er ufattelig glad i å skrive så da går det bare en vei.

Det er egentlig ganske tragsik dette her med å blogge. De aller fleste skriver jo for at noen skal lese det og høre på det de har å fortelle, men det er jo de som snakker oftest, mest og høyest som skriver blogg. Men de blir jo egentlig best hørt om de hadde sagt det til noen.

Har du tenkt på det?

Det er så utrolig lite mennesker som leser blogg, aktivt. Noen leser inni mellom, eller holder kontakt med venner i andre land. Men det er faktisk ikke så mange som kommer til å lese bloggen min. Tror egentlig ikke at noen leser den jeg. Det gjør ikke noe for meg da fordi jeg liker å skrive, samme det om det bare er til meg, men jeg må jo innrømme at det er ganske gøy om noen snakker til meg om bloggen eller komenterer.

Men egentlig så er en blogg som en dagbok, med hengelås på. En dagbok som lillebror lett kan åpne om han bare går inn for det, som han da også gjør om det betyr at han kan lese alle hemmelighene til søstera.

Du kan faktisk skrive veldig mye privat på din blogg uten at det kommer ut i nærmiljøet, iallefall ikke med en gang.

Mamma og jeg snakketfaktisk om dette i går. Hun kunne jo ikke forstå hvordan mennesker vil legge ut livet sitt på nett.

Men jeg har tenkt litt på det jeg. Hadde det ikke vert for at jeg har lagt link ut på facebook, for jeg vil at folk skal lese bloggen min, så kunne jeg skrevet hva enn jeg vil. Så lenge det ikke er stygt om andre eller er andres hemmeligheter, det er jo litt dumt om det lekker ut.

Jeg er nesten helt sikker på at om jeg ikke hadde sagt til noen at jeg har blogg, ville alt jeg hadde skrevet vert hemmelig frem til noen hadde dumpet borti det en gang da de søkte på noe på google og fant søket i min blogg 50 år etter på, om google enda er om 50 år.

Men blogg kan faktisk brukes ganske privat, om du bare bruker det riktig.

Jeg kommer jo ikke til å skrive privat...har ikke så mye å skrive om ser du. Er du en god venninne av meg eller i familien, er det bare til å spørre. Jeg er så snakke salig at jeg svarer på det meste om meg selv og mitt liv. Derfor trenger jeg ikke legge ut det her, spesielt ikke siden denne bloggen skal brukes til skolen også.

Men jeg har jo alltid likt å skrive dagbok fra jeg var liten. Jeg skrev aldri spesielt mye, det må du ikke tro, men jeg likte å oppsumere dagens gode innhold. Skrive det liker jeg jo enda, men må innrømme at lengden på teksten har økt endel.

Det var en god, passlig kjedelig blogge økt, men det er jo ofte det kjedelige du skriver om i dagboka di, eller er det bare meg?